Navneloven i Norge

Navneloven regulerer hvilke navn en person kan ha, og hvordan navn tas og endres. Her får du en kort oversikt over det som oftest er relevant når du skal gi et barn navn. Teksten er en oppsummering, ikke juridisk rådgivning. Lover kan endres, så les gjeldende lovtekst på lovdata.no og sjekk hos Skatteetaten før du melder navn. Er du i tvil, bør du ta kontakt med Skatteetaten. At et navn står på babynavn.com, betyr ikke at det kan godtas som fornavn. Det avgjør Skatteetaten.

Hvilke navn barnet skal ha

Navneloven § 1 sier: «Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn og kan i tillegg ha mellomnavn.» Et mellomnavn er ikke et fornavn. Barnet må altså ha minst ett fornavn og ett etternavn. Etternavnet kan være dobbelt. Mellomnavn er valgfritt.

Frist for å melde navnet

Senest når barnet fyller seks måneder, skal den eller de som har foreldreansvaret, melde hvilket navn barnet skal ha (navneloven § 2). Navnet meldes digitalt hos Skatteetaten. Er fristen ute uten at navnet er meldt eller godtatt, får barnet etter loven morens etternavn. Skatteetaten opplyser at barnet da registreres uten fornavn og med mors etternavn ved fødselen. Navnet kan meldes senere på et eget skjema fra Skatteetaten.

Seks måneder kan virke lenge, men det er lurt å bruke tiden. Bruk navnesøket eller guiden Slik velger du babynavn til å lande valget i god tid.

Flere fornavn

Har barnet flere fornavn, betegnes de som første, andre og tredje fornavn, og alle skrives i feltet for fornavn (Skatteetaten). To navn etter hverandre er altså to fornavn, ikke et fornavn og et mellomnavn.

Mellomnavn

Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn (navneloven § 9). Se guiden Mellomnavn: regler og ideer for mer om hva det betyr i praksis.

Etternavn som fornavn

Et navn som er registrert i Folkeregisteret som et navn som er eller har vært i bruk som etternavn eller mellomnavn, kan ikke velges som fornavn. Det gjelder likevel ikke navn som har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet, eller som har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn (navneloven § 8). Har du et navn i tankene som også er et slektsnavn eller et vanlig etternavn, bør du sjekke dette før du bestemmer deg.

Navn som kan bli til ulempe

En melding om navn skal ikke godtas dersom navnet kan bli til vesentlig ulempe for den som skal ha det, eller andre sterke grunner tilsier det (navneloven § 10 første ledd). Tenk gjennom hvordan navnet vil fungere gjennom hele livet, ikke bare for en baby. Si navnet høyt sammen med etternavnet, og se hvordan det ser ut skrevet ut.

Dobbelt etternavn

To navn som kan tas som etternavn, kan settes sammen med bindestrek til et dobbelt etternavn (navneloven § 7).

Endring av navn senere

Personer over 16 år kan som hovedregel ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn én gang hvert tiende år. Loven har unntak, blant annet ved ekteskap og når det foreligger særlige grunner (navneloven § 10 annet ledd nr. 1–5). Det er derfor verdt å velge et navn dere kan leve godt med over tid.

Hva sjekker du først?

Start med tre spørsmål. Er navnet også i bruk som etternavn eller mellomnavn, og har det i så fall tradisjon som fornavn? Er fristen på seks måneder i god tid unna? Er alle fornavnene skrevet slik dere vil ha dem i feltet for fornavn? Les gjerne også hva Skatteetaten skriver om navnevalg. Skriv ned svarene før dere melder navnet, slik at begge foreldrene har samme grunnlag for valget. Mellomnavn er valgfritt, så det kan gjerne vente til fornavnet er på plass.

Sist lest mot navneloven på lovdata.no: 04.10.2026. Sjekk alltid gjeldende lovtekst selv.